De to merkingene ser like ut, men betyr helt forskjellige ting — og å forveksle dem er en av de største grunnene til at fullt spiselig mat havner i søpla. Kort sagt: «best før» handler om kvalitet, og maten kan som regel spises etterpå. «Siste forbruksdag» handler om sikkerhet, og da skal den ikke spises. Forstår du forskjellen, slutter du å kaste god mat for tidlig — og vet samtidig når du faktisk bør være forsiktig. Her er hva hver merking betyr ifølge Mattilsynet, og hvordan du bruker forskjellen i praksis. Fango hjelper deg holde oversikt over hva som nærmer seg datoen sin.
- Best før = kvalitet. Maten kan ofte spises etter datoen hvis den er riktig oppbevart.
- Siste forbruksdag = sikkerhet. Skal ikke spises etter datoen, selv om den ser fin ut.
- Bruk sansene på best før-varer: se, lukt, smak.
- Respekter datoen på fersk fisk, kjøttdeig og fersk kylling.
«Best før» — handler om kvalitet
Ifølge Mattilsynet betyr «best før» at maten beholder sin beste kvalitet — smak, farge, konsistens — fram til datoen. Etter datoen kan kvaliteten gradvis bli dårligere, men maten blir ikke farlig av at grensen passeres. Derfor heter det «best før», ikke «farlig etter».
Best før settes på varer som tåler lagring: tørrvarer, hermetikk, pasta, ris, men også meieri som yoghurt og ost. For denne typen varer er datoen en pekepinn på kvalitet, ikke en frist. Tørrvarer kan holde i måneder etter, og yoghurt ofte i dager til uker hvis den lukter og smaker normalt.
«Siste forbruksdag» — handler om sikkerhet
«Siste forbruksdag» settes på lett bedervelige varer der det kan utvikle seg farlige bakterier. Her er datoen en grense, ikke en pekepinn. Maten skal ikke spises etter siste forbruksdag — selv om den ser og lukter helt normal — fordi skadelige bakterier ikke alltid kan sees, luktes eller smakes. Den skal heller ikke selges etter datoen.
Dette gjelder typisk fersk fisk, kvernet kjøtt (kjøttdeig), fersk kylling og annet rått fjørfe. For slike varer kan du ikke bruke sansene slik du gjør med best før — du må holde styr på datoen og bruke dem i tide.
Skann kvitteringen, så legger Fango inn varene med antatt holdbarhetsdato og varsler deg 1–14 dager før utløp. Du rekker å bruke best før-varer mens de er fine, og ferskvarer med siste forbruksdag før fristen. Ingen registrering, alle data blir på enheten din.
Prøv Fango gratis i en måned
Slik bruker du forskjellen i praksis
Regelen er enkel når du først har den i bakhodet:
- Ser du «best før»? Stol på sansene. Se, lukt og smak — virker maten normal, er den som regel fin.
- Ser du «siste forbruksdag»? Respekter datoen. Bruk varen før, eller frys den inn i tide.
- Planlegg ferskvarene tidlig. Bestem allerede i butikken hvilken dag fisken eller kjøttdeigen skal brukes.
- Bli varslet i forkant. Et varsel noen dager før gir deg tid til å handle i stedet for et varsel når det er for sent.
La appen holde oversikten
Det er vanskelig å huske både hvilke varer som har hvilken merking og når hver enkelt går ut. Det er her en app gjør jobben: den viser hva du har, sorterer etter dato og varsler deg i tide, slik at du verken kaster god mat for tidlig eller spiser noe du burde latt være.
Til sammenligning anslår UNEPs Food Waste Index 2024 at en tredjedel av all mat som produseres globalt går til spille — og en stor del skyldes nettopp misforståtte datoer. Å forstå forskjellen er et av de enkleste grepene mot matsvinn.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på best før og siste forbruksdag?
Best før handler om kvalitet — maten kan ofte spises etter datoen hvis den er riktig oppbevart. Siste forbruksdag handler om sikkerhet og settes på lett bedervelige varer; den maten skal ikke spises etter datoen, selv om den ser og lukter bra. Mattilsynet skiller tydelig mellom de to.
Kan man spise mat etter best før?
Ja, som regel. Best før betyr at maten beholder best kvalitet til datoen, ikke at den blir farlig etterpå. Tørrvarer, hermetikk og mange meieriprodukter holder ofte lenge etter. Bruk sansene: se, lukt og smak — virker maten normal, er den vanligvis fin å spise.
Kan man spise mat etter siste forbruksdag?
Nei. Siste forbruksdag er en sikkerhetsmerking, og maten skal ikke spises etter datoen — selv om den ser og lukter bra. På lett bedervelige varer kan farlige bakterier ha utviklet seg uten at det merkes. Maten skal heller ikke selges etter siste forbruksdag.
Hvilke varer har siste forbruksdag?
Lett bedervelige ferskvarer: fersk fisk, kvernet kjøtt (kjøttdeig), fersk kylling og annet rått fjørfe, samt enkelte ferdigretter. Tørrvarer, hermetikk og de fleste meieriprodukter merkes derimot med best før, fordi de tåler lagring bedre.